Det åpne kontorlandskap - elsket og hatet!

I programmet brennpunkt har NRK forrige uke aktualisert problemstillinger rundt åpne kontorlandskap og overgangen fra celle-kontor til åpne landskap. Åpent landskap er de senere årene blitt hovedregelen når man bygger kontormiljøer og det skaper debatt! Her er litt om hva vi i Rom & Tonik tenker om overgangen fra cellekontor til åpent landskap.

 
 
Basic Screen - kontormiljø Norconsult.jpg
 

 

Det åpne kontorlandskap: 

Åpent landskap er de senere årene implementert som fremtidens kontorinnredning. Med åpent landskap var noe av intensjonen:

  • å spare penger med bedre arealutnyttelse
  • å øke produktiviteten
  • å bedre samhandling ved at man fjerner barrierer og legger til rette for enklere kommunikasjon.

Intensjonene var på mange måter gode, men forskningen støtter i liten grad opp under dem.

 

Det åpne landskapet og lyd:

  • Som mennesker vil vi alltid være bevisst våre omgivelser. Når vi lar oss forstyrre av at andres samtaler er det ikke fordi vi er dårlige til å konsentrere oss, men fordi hjernen vår er programmert til å lytte etter stemmer og forestå hva som blir sagt.
  • På samme måte reagerer vi på beveglser rundt oss, og visuell støy kan være like forstyrrende som lyder. 

God konsentrasjon er viktig for å jobbe produktivt!

 

Vi anbefaler:

  • Inndeling i soner hvis hensiktsmessig. Dette begrenser visuell støy og hindrer lyden i å få vandre fritt i et stort rom
  • Bruk av absorbenter på vegg. Ved å dekke deler av veggarealet i et rom sikrer man god demping av lyd i rommet og reduksjon av klang.
  • Akustisk himling. En akustisk himling eller bruk av absorbenter i tak sikrer god demping av refleksjoner mellom tak og gulv.
  • Skjermvegger inne i rommet. Ved bruk av bordskjermer og gulvstående skjermvegger sikrer man både noe visuell skjerming samtidig som det vil dempe en del lydbølger på vei gjennom rommet. Dette er en god måte å supplere tak og veggabsorbenter på.
 
 
BasicWall-lydabsorbent.jpg
 

 

Finn gode løsninger på www.rom-tonik.no

 

Jo AngellComment